Ofte stilte spørsmål

shutterstock_214241593

Visdomstennene er de siste blivende jekslene som bryter frem.

De kommer helt bakerst i munnen i 16-20 års alderen eller senere. De aller fleste får visdomstennene.

Noen har plass til dem, andre må imidlertid fjerne dem for å unngå komplikasjoner.

En frembrutt tann der hele kronen synes, trekkes på vanlig måte hos allmenntannlege.

Dersom visdomstannen delvis er brutt frem, befinner seg i en ugunstig posisjon eller ligger under slimhinnen, bør den fjernes ved et lite kirurgisk inngrep.

Flere visdomstenner kan vanligvis fjernes samtidig.

shutterstock_214738567

Ved ising i tennene bør man pusse med myk tannbørste. Fluor bør benyttes både morgen og kveld for å styrke tannemaljen. Man bør helst unngå matvarer med mye syre og ikke pusse tennene rett etter inntak av disse. Dersom dette ikke hjelper, bør tannlege oppsøkes.

shutterstock_207544894

 

shutterstock_214738567

Blødende tannkjøtt forebygges ved hjelp av god og riktig rengjøring med tannkost og regelmessig bruk av tanntråd. Dersom tannkjøttet allerede blør og er ømt og hovent, er det lett å bli for forsiktig. Å unngå god munnhygiene vil bare forverre problemet. Dersom symptomene ikke gir seg, bør tannlegen/tannpleieren kontaktes.

shutterstock_214241593

Gode rutiner for munnhygiene er viktig. Daglig tannpuss morgen og kveld, og tanntråd/tannstikkere for å rengjøre mellom tennene. Fluorskyll eller fluortabletter har også effekt. Et begynnende hull kan stoppe å utvikle seg dersom det gjennomføres forebyggende tiltak. Dette kan være fluorbehandling, endring av kosthold og effektiv rengjøring mellom tennene.

shutterstock_214241593

Karies graderes i fem stadier/grader. Grad 1 og 2 er begynnende hull, og man observerer evt utvikling ved årlige kontroller. Grad 3,4 og 5 bør behandles. Karies behandles normalt ved å borre bort tannsubstansen som har blitt ødelagt, deretter fylles hullet med et fyllingsmateriale. Dersom hullet er så dypt at nerven inne i tannen har blitt skadet eller er død, må tannen rotfylles.

 

shutterstock_214241593

Munntørrhet kalles tilstanden hvor man ikke har nok spytt til å holde munnen fuktig. Spyttet fungerer som et smøremiddel og forsvarer mot hull i tennene og infeksjoner. Årsaken til munntørrhet kan være bivirkninger fra medisiner og sykdommer som har innvirkninger på spyttkjertlenes funksjon. Dette kan være sykdommer som for eksempel diabetes og Sjøgrens syndrom. Andre årsaker til munntørrhet kan være strålebehandling, kjemoterapi og røyking

shutterstock_214241593

Dersom du opplever munntørrhet bør du drikke mye vann. Om nettene er det lurt å ha et vannglass stående på nattbordet i tillfelle du skulle våkne og være tørr i munnen. Spyttproduksjonen kan økes ved å spise mer frukt og grønnsaker og tygge tyggegummi om dagen. Det finnes i tillegg sugetabletter og spray for behandling av munntørrhet. Disse kan kjøpes reseptfritt på apoteket.

Ved tanngnissing opplever man at tennene skjærer mot hverandre, enten i søvne eller i anspente situasjoner. Gnissingen kan lage høy lyd, men hos andre er den lydløs. Konsekvensene er desto mer alvorlig, ettersom den ikke oppdages før tann- eller kjeveproblemer.

Årsaker til gnissing av tennene kan være at sammenbittet av under- og overkjeven ikke passer sammen. I tillegg kan anspenthet, sinne, stress og medisiner forverre en eventuell tanngnissing.

shutterstock_214241593

Munnsår/After er en sykdom som arter seg som overfladiske sår i munnens slimhinne. De kommer tilsynelatende uten ytre årsak, men de fleste vil oppleve at hyppigheten er større når en har annen sykdom.

Det dreier seg om en feil i kroppens immunforsvar der kroppens immunsystem går til angrep på et spesielt sjikt i munnens slimhinne. Dette kommer ofte ved økt immunologisk aktivitet, for eksempel ved infeksjoner eller annen sykdom med høy immunologisk aktivitet. Sykdommen er selvbegrensende og varer sjelden i mange uker.

Det er vist at enkelte tannkremer som ikke inneholder visse såpestoffer (f.x. Zendium ®) kan redusere forekomsten av after.

Ved svært hyppige eller ekstremt store plager bør du undersøkes om Aftene kan være ledd i et større sykdomsbilde.

Herpes kan gi et lignende bilde, men sårene kommer ofte i grupper av flere små sår og er hyppigere på hud, eller overgang hud/munnslimhinne.

shutterstock_214738567

Dårlig ånde/Halitose/Foetor

Dårlig ånde er et utbredt problem. Bak dette tilsynelatende enkle begrepet skjuler det seg mange ulike årsaker. Noen er enkle å løse andre er uløselige. Antagelig er en del av problemet at vår luktesans er så sensitiv nettopp mot denne typen lukter – en annen del av problemet er at hvert individ selv blir ufølsom for egen lukt.

De klassiske årsakene dreier seg om følger av dårlig hygiene eller inntak av mat med sterk lukt.

Hygienesvikt

Bakterieansamlinger i svært små mengder kan gi dårlig ånde. Slike ansamlinger kan finnes i belegg på tennene(plakk), i hull i tennene (karies), omkring tannrøtter, i lommer i tannkjøtt, slimhinne og mandler(krypter)

Ved dårlig rengjøring av munnhulen er forekomsten av bakterier mangedobbelt. Noen bakterier lager substanser med sterk lukt. Mer enn 40% av munnhulens bakterier er lokalisert til tungens ujevne overflate. Daglig rengjøring med tannbørste (husk tungen), tannkrem, tanntråd og tannstikker er helt obligatorisk for å unngå lukt. Munnskyllevæsker kan bidra noe, men har begrenset effekt og virketid alene. Ett unntak er sinkholdige produkter som har forlenget effekttid overfor de mest aktuelle bakterieproduktene. Tyggegummi har en viss mekanisk rensende effekt og kan nok også bidra til å redusere problemet noe.

Blødning fra tannkjøtt er det vanligste tegn på sykdom i tannkjøttet.

I noen tilfelle er det kompliserte årsaker som ligger bak der arv og immunitet er de avgjørende elementer, i andre tilfelle er det enkle mekanismer som dårlig pusse teknikk og hygiene som er årsak.

Det er viktig å vite at blødningen du ser kan være ”toppen av isfjellet” og at sykdomsutbredelse kan være mer omfattende en du er klar over. I verste fall kan betennelsen være så omfattende at det dannes lommer/spalter omkring tennene og føre til at hele, friske tenner kan miste festet og falle ut.

Tilstanden lar seg oftest kurere, men krever ofte gjentatte behandlinger og oppfølging over tid.

Det er derfor viktig at du har god munnhygiene, der daglig tannpuss med god teknikk er en selvfølge og at det brukes tanntråd/tannstikker i tillegg. Skulle du tross dette ha blødning fra tannkjøttet, bør du kontakte tannlegekontoret for undersøkelse og eventuell behandling.

Normalbeskyttelse

Av og til trenger tennene ekstra beskyttelse. Risikoen for å få karies kan være større enn normalt, eller tennene er følsomme og iser. Fluor kan da hjelpe oss å styrke tennene. Forskning har vist at fluor er et av de viktigste bidragene for å redusere karies sammenliknet med tidligere.

Fluor lagres i tennene, gjør den hardere og mer motstandsdyktig mot syreangrep fra bakterier.

Små hull kan til og med forsvinne hvis det regelmessig finnes fluor rundt tennene.

Normal beskyttelse består av tannbørsting med fluortannkrem to ganger om dagen noe som er bra for alle munner. Nesten alle tannkremer inneholder derfor fluor i dag.

Ekstra beskyttelse

Av og til trengs det ekstra fluortilskudd, og vi anbefaler det som vil passe deg best.

Det vanligste er at man selv tar fluor hjemme.

Ved fluorskylling rekker fluoret til alle tannflatene. Det er best å skylle etter at man har børstet tennene rett før man går og legger seg. Da blir det liggende et tynt lag med fluor på tennene hele natten. Skyll og sil løsningen mellom tennene noen minutter og spytt så ut væsken.

Et alternativ til skyllingen kan være fluortyggegummi, som tygges på dagen, eller sugetabletter.

Vi kan også legge en spesiell fluorløsning på tennene dine når du er hos oss.

Fluor er testet vitenskapelig over mange år og blir brukt med godt resultat over hele verden.

Hvis man er særlig utsatt for karies, er det viktig å endre andre risikofaktorer, f.eks munnhygiene og kosthold.

Moderne tannforebyggende tiltak betyr at vi sammen og i god tid forsøker å forebygge sykdom slik at du kan ha tenner hele livet. Fluor er et grunnstoff som har flere egenskaper. I tannsammenheng har den to viktige egenskaper.

Under dannelsen av tannemalje (før tannfrembruddet) vil den i riktig tilført mengde bygges inn i emaljestrukturen og danne en hard og mer motstandsdyktig emalje.

Etter tannfrembruddet vil fluor kunne tilføres ved fluorholdig munnskyllevæske, tannpasta og fluortilskudd og kan tas direkte opp i tannemaljen. I tillegg kan svelget fluor ha langvarig effekt ved den øker fluormengden i spyttet. Begynnende hull kan i en viss grad faktisk repareres ved dette, men den viktigste effekten er forebyggende ved en mer motstandsdyktig tannemalje.

Fluor er en av de viktigste årsakene til den dramatiske bedring vi har sett i tannhelsen de siste årene.

Siden fluor finnes i virksomme mengder i mange drikkevannskilder har det vært mulig å sammenligne mange millioner brukere om det skulle medføre helserisiko å bruke fluor gjennom hele livet. Det er med stor sikkerhet fastslått at det er ingen risiko forbundet med bruk av fluor i anbefalte mengder.

I større mengder kan fluor ha bivirkninger. Mengder ut over det anbefalte øker ikke tennenes motstandsdyktighet mot tannråte og kan skade tennene ved misfarginger og defekter i emaljen. I svært store mengder kan fluor ha indremedisinske bivirkninger.

Følg bruksanvisningen for fluorholdige preparater.

Vær spesielt oppmerksom på at barn skal ha egne tannkremer med redusert fluormengde.

Herpes er en virusinfeksjon som merkes som smertefull sårdannelse enkelte steder på kroppen og kan også komme i munnregionen.

Sykdommen er smittsom. Det finnes flere undergrupper av herpes, men dette har liten klinisk betydning.

Infeksjonen merkes ofte ved lette allmennsymptomer, slapphet, uvelhet, temperaturlabilitet og hovne lymfeknuter noen dager før utbruddet. Sårene merkes først som en eller flere smertefulle, rødlige flekker på huden/slimhinnen. Etter timer/få dager dannes blemmer som sprekker og danner væskende sår. Det er karakteristisk at sårene er uforholdsmessig smertefulle. Sårsekretet innholdet store mengder virus og må betraktes som meget smittefarlig. Unngå berøring og hold god hygiene (håndvask – negler). Unngå spesielt berøring sår – øyne. Den som har herpesutbrudd må selvsagt ikke dele bestikk/mat-drikke/sigaretter med andre.

Etter noen dager vil sekresjonen og dermed smittefaren avta og sårene dekkes av en brunlig skorpe. Det er ikke uvanlig at herpesutbrudd kommer igjen på omtrent samme sted. Hemming av immunapparatet ved påkjenninger, andre sykdommer eller ved soling øker sjansene for tilbakefall. Det finnes legemidler på resept som hjelper betydelig og sannsynligvis reduserer hyppigheten av tilbakefall. Behandlingen er relativt dyr, kan bare gis under anfall og må komme i gang tidlig for å ha effekt.

Karies er en svært vanlig tannsykdom som ubehandlet kan medføre store plager. Sykdommen innebærer at tannsubstans løses opp av syre som produseres av bakterier i munnhulen. Heldigvis er det mye man selv kan gjøre for å motvirke og forebygge karies

En tann består av flere lag. Ytterst har vi et sterkt, beskyttende lag kalt emalje. Deretter kommer et noe mykere lag kalt dentin. Lengst inne har vi et hulrom fylt med nerver og blodkar, kalt pulpa.

I munnen finnes mange typer bakterier med ulike roller og egenskaper. Enkelte av disse kan feste seg til tennenes overflate og etter hvert danne et bakteriebelegg, kalt plakk. I plakket kan bakteriene produsere syre ved hjelp av sukker fra maten vi spiser. Dersom bakteriebelegget ikke fjernes ofte og grundig nok, vil syren begynne å løse opp tannemaljen, og sakte, men sikkert vil hullet i tannen utvikles.

Et begynnende hull kan sees som et lite, hvitt, matt felt på en intakt tannflate. På dette stadiet er det ikke nødvendig med fyllingsbehandling. Derimot kan et fornuftig kosthold, grundig renhold og ekstra fluortilførsel stanse utviklingen av kariesangrepet. Så lenge emaljen ikke har brutt sammen, kan man forsøke å stanse kariesangrepet på denne måten.

Over tid kan imidlertid emaljen bli så porøs at den bryter sammen og det dennes et ”hull”. Nå kan bakteriene angripe dentinet (tannbenet) i tannen. Denne delen av tannen er mykere enn emaljen og utviklingen vil gå fortere. Det er derfor nødvendig å stanse hullet med en fylling. Ubehandlet karies vil etter hvert strekke seg inn til tannens pulpa. Når dette skjer, vil pulpa infiseres av bakterier og gradvis dø. Denne prosessen kan være svært smertefull og gi kraftig tannverk. I slike tilfeller kan rotfylling være nødvendig dersom tannen skal beholdes.

Tannstein er gamle forkalkede bakterier som sitter fast på tennene. Bakteriene blander seg etter hvert med kalk og salt som er i spytt. Blandingen hardner og tannstein oppstår. På tannsteinen har det lett for å feste seg nye bakterier, som igjen kan gi tannkjøttbetennelse og vond lukt.

Tannstein kan ikke børstes bort ved hjelp av vanlig tannbørste. Dette må gjøres av en tannpleier eller tannlege som bruker spesielle instrumenter for å fjerne tannstein over og under tannkjøttsranden.

Renhold

Mange faktorer spiller inn når det gjelder å forebygge karies – hull i tenner. For det første er det viktig med godt renhold. Rengjøring av tennene tar sikte på å fjerne plakket og de syreproduserende bakteriene. Samtidig fjernes matrester som bakteriene kan bruke som næring. I tillegg til grundig bruk av tannbørsten, bør man også holde det daglig rent mellom tennene. Alt etter hvor tett tennene står, kan man bruke tanntråd, tannstikker eller mellomroms børster. Tannlegen eller tannpleieren kan hjelpe til å finne ut hva som egner seg best.

Kosthold

De syreproduserende bakteriene bruker sukker som næring. Man bør derfor ta hensyn til dette når man spiser og drikker og redusere mengden sukker i kosten. I tillegg bør man ikke småspise mellom måltidene, da dette vil medføre hyppigere syreproduksjon og slik utgjøre en større belastning for emaljen. Særlig bør man unngå stadig inntak av brus eller sukkerholdige sportsdrikker (brusflaske med skrukork kan være særlig ugunstig for tennene).

Fluor

Fluor styrker tannemaljen og er derfor viktig for forebygging av karies. For mange er det tilstrekkelig å bruke tannpasta som inneholder fluor. Om man lett får hull i tennene, kan det derimot være nødvendig med ekstra fluor. Dette kan tilføres med for eksempel fluortabletter, fluorskyll, eller via pensling av effektiv fluorlakk hos tannlegen eller tannpleieren. Det er også andre faktorer som er avgjørende for hvor lett man får hull i tennene. Eksempler på slike faktorer kan være spyttets evne til å nøytralisere syre, mengden spytt man produserer, samt hvilke bakterier man har i munnen. Slik kan man si at også arv har betydning for hvor lett man får hull i tennene. Om man har begynnende hull, er det viktig å få kontrollert tennene regelmessig hos tannlege eller tannpleier. Slik kan man fange det opp dersom de begynnende hullene utvikler seg videre og blir større.

For å unngå problemer med tenner og tannkjøtt under graviditeten, er det viktig med et fornuftig kosthold og godt renhold.

Spis regelmessig og unngå småspising mellom måltidene. Mellom-måltider bør eventuelt bestå av frukt eller grønnsaker i stedet for søtsaker.

Børst tennene grundig med tannkrem morgen og kveld. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt derfor børsten ca. hver 3. måned eller når busten spriker.

For å forebygge blødning fra tannkjøttet, bør du rengjøre mellom tennene minst en gang per dag.

Dersom tennene står tett, vil tanntråd være et effektivt hjelpemiddel. For å komme til mellom jekslene, kan det med fordel brukes en tanntråd-holder.

Ekstra bruk av fluor vil være med på å styrke tennene og forebygge hull. Dette finnes blant annet i form av skyllevæske og kan brukes daglig.

  • Unngå småspising mellom måltidene.
  • Avslutt måltidet med basiske matvarer som f.eks. ost eller melk.
  • Drikk mindre brus, juice og syreholdige sportsdrikker.
  • Vent en time med å pusse tennene etter inntak av syrlig mat og drikke.
  • Bruk myk tannbørste og ikke børst for hardt.
  • Skyll regelmessig med fluor. Fluor vil styrke emaljen og forebygge videre skader.
  • Hyppige sure oppstøt og spiseforstyrrelser som medfører oppkast kan også gi syreskader på tennene. Om du lider av dette, bør fastlegen kontaktes. Omfattende syreskader der mye emalje er gått tapt, kan være kostbart å reparere. Det er derfor lurt å være tidlig ute og stanse utviklingen av disse skadene.

 

  • Børste skånsomt og bruke mykere tannbørste.
  • Skylle med fluorskyll daglig.
  • Bruke spesialtannkrem mot ising. Tannlegen eller tannpleieren kan komme med gode råd om hvilken tannkrem som bør benyttes.
  • Ikke skylle ut tannkremen etter børstning, men la den virke i munnen.
  • Få behandlet tannhalsen med effektiv fluorlakk hos tannlege eller tannpleier.
  • På lengre sikt kan feil børsteteknikk medføre slitasjeskader på selve tannen. Dersom skaden blir dyp, kan det bli nødvendig å restaurere tannen med en fylling.

Amalgam er et gammelt fyllingsmateriale som vi ikke lenger bruker. Det var enerådende i svært mange år, fordi det ble tatt i bruk i en tid da alternativene var få, og kunnskap om giften i tungmetaller var liten.

Amalgam i tannfyllinger består hovedsakelig av sølvpulver som blandes med kvikksølv. Dette gir en plastisk masse som stivner etter noen minutter til en fast, metallisk substans.

Fordelene med amalgam er at det er en billig metode, og det er sterkt.

Ulempene er delvis av kosmetisk art, og delvis frykt for at tungmetallet skal kunne føre til helseskade. Amalgam gir grå/sorte fyllinger, som de fleste kjenner til, med de klare kosmetiske ulemper dette innebærer.

Det har vært mye oppmerksomhet rettet mot amalgam, særlig fordi det inneholder kvikksølv. Solide instanser har imidlertid gjennomført omfattende undersøkelser uten at det har blitt funnet avgjørende bevis for helseskade med klar sammenheng til amalgam.

Den midlertidige fyllingen er først myk og blir gradvis sterkere. Det er derfor viktig at man i starten lar fyllingen være i ro og venter ca. 1 time før man spiser.

En midlertidig fylling blir aldri så sterk som en vanlig fylling. Vær derfor noe forsiktig ved tygging. Ta kontakt dersom større biter knekker av den midlertidige fyllingen.

Tannen rundt den midlertidige fyllingen er svekket. Ta kontakt dersom noe av tannen faller av.

Ikke bruk tannstikker eller tanntråd i området ved den midlertidige fyllingen. Puss ellers tennene som normalt.

Kompositt er et lettflytende plaststoff som er tilsatt mikroskopiske fyllpartikler for å oppnå rett styrke og konsistens. Kompositten er myk når den legges på plass i tannen og herder ved at man lyser på den med et sterkt blått lys. I forhold til amalgam, er en komposittfylling mer teknisk krevende å legge. Kompositten kommer i mange forskjellige farger. Disse tilsvarer ulike tannfarger og gjør at det er mulig å lage estetisk pene fyllinger med dette materialet. Likevel kan kompositt ha enkelte begrensninger. Det kan for eksempel være for svakt der det utsettes for store tyggekrefter. I slike tilfeller kan man alternativt benytte et keramisk innlegg eller en keramisk krone.

Bruke tannbørste nøye, men skånsomt i tannkjøttskanten slik at tannkjøttet ikke skades og trekker seg tilbake.

Holde grundig rent også mellom tennene. Bruk tannstikker, tanntråd/superfloss eller mellomromsbørster mellom tennene i broen. Mellomromsbørster kommer i ulike størrelser og brukes på tilsvarende måte som tannstikker. Tannlegen eller tannpleieren kan finne ut hvilken størrelse du bør bruke.

Skylle regelmessig med fluor for å unngå karies i kanten av broen. Fluor styrker tannemaljen og er derfor viktig for å forebygge karies

Det finnes flere ulike typer broer og disse har forskjellige egenskaper når det gjelder styrke og estetikk. De to vanligste typene er helkeramiske broer (rene porselensbroer) og broer med en innerkjerne av gull med porselen brent utenpå. Helkeramiske broer er den senere tiden blitt mer og mer vanlig. Disse har overlegen estetikk og benyttes først og fremst der kravet til et pent resultat er høyt. Det finnes nå svært sterke porselener, slik at denne brotypen også kan brukes på tenner med større tyggetrykk.

Det finnes flere ulike kronetyper og disse har forskjellige egenskaper når det gjelder styrke og estetikk. De to vanligste typene er 1) helkeramiske kroner og 2) kroner med en innerkjerne av gull med porselen brent utenpå. Helkeramiske kroner (rene porselenskroner) er den senere tiden blitt mer og mer vanlig. Disse har overlegen estetikk og benyttes først og fremst der kravet til et pent resultat er høyt. Det finnes nå svært sterke porselener, slik at denne kronetypen også kan brukes på tenner med større tyggetrykk.

Gingivitt er en reversibel tilstand og grundig renhold kan gjøre tannkjøttet friskt igjen:

Rutinemessig tannrengjøring hos tannlege eller tann- pleier er også nødvendig for å sikre friske forhold i tannkjøttet. Hvor ofte dette bør gjøres er individuelt og avhenger av hvor fort plakk og tannstein dannes.

Børst tennene grundig med tannkrem morgen og kveld. Det er særlig viktig å fjerne belegget som ligger nærmest tannkjøttet.

Mye plakk og bakterier samler seg mellom tennene. Rengjør derfor mellom tennene minst en gang per dag. Dersom tennene står tett, vil tanntråd være et effektivt hjelpemiddel. For å komme til mellom jekslene, kan det med fordel brukes en tanntråd-holder. Ved større mellomrom mellom tennene, vil mellomromsbørster egne seg best. Disse kommer i ulike størrelser og brukes på tilsvarende måte som tannstikker.

Mangelfullt renhold kan over tid føre til utvikling av gingivitt. Dette skyldes bakterier og mykt belegg (plakk) som blir liggende på tannen i kontakt med tannkjøttet. Om man danner mye tannstein, vil også dette kunne medvirke til utvikling av gingivitt. Gingivitt oppstår lettest mellom tennene og ellers der det er vanskelig å holde rent.

For god sårtilheling uten komplikasjoner anbefales:

  • Unngå å spise/drikke de 2-3 første timene etter inngrepet (med unntak av tabletter som tas med rikelig vann).
  • Unngå røyk/snus de første 6 timene.
  • Unngå stor fysisk aktivitet (jogging, svømming, hard trening etc.) den første uken.

Unngå tannpuss i operasjonsområdet den første uken. Resten av tennene pusses som vanlig.

  • Skyll med klorhexidin (Flux klorhexidin) morgen og kveld i 1 uke.

Blødning:

Det vil ofte være litt blødning som kan stanses ved å bite på en kompress/sammenrullet rent lommetørkle i minst 15 minutter. Husk å sitte oppreist.

Hevelse:

Det er vanlig med smerte og hevelse i operasjonområdet de første dagene etter inngrepet. For å redusere hevelse, kan du legge en ispose mot kinnet f.eks. 15 min på og 15 min av.

Smerter:

Det er sjelden behov for sterkere smertestillende enn Ibux, Paracet eller lignende. Ikke bruk dispril eller annen smertestillende som inneholder acetylsalisylsyre, da disse legemidlene kan forsterke en eventuell blødning.

Tilheling:

Når tannen er fjernet, vil den etterlate et hull. Tannkjøttet kommer sakte men sikkert til å vokse over hullet, noe som kan ta flere uker. Når tannkjøttet dekker hullet, fortsetter benet i de neste månedene å fylle ut området.

Det er en fordel at man tar protesen ut om natten. Da reduseres risikoen for soppdannelse i slimhinnen. Når protesen ikke er i munnen, bør den oppbevares fuktig, for eksempel i et glass med vann. Om man likevel ønsker å ligge med protesen om natten, må både protesen og munnen gjøres grundig rent før man går til sengs. Rengjør også gummer, gane og tunge med en myk børste.

Protesen må holdes ren 1-2 ganger hver dag med myk tannbørste eller spesialbørste. I tillegg til protese-tennene er det særlig viktig å pusse protesens innside nøye. Ved rengjøring kan man for eksempel bruke tannpasta med lite slipemiddel, eller Zalo. Protesen bør holdes over en vask fylt med vann for å unngå at den skades om man mister den ned. Protese-rensemiddel kan brukes, men bruksanvisning for produktet må følges nøye.

 Det mest åpenbare man kan gjøre for å få mindre misfarging på tennene, er å redusere inntaket av matvarer som misfarger, kaffe, te, røyk, snus osv. I tillegg vil grundig renhold redusere dannelsen av nye misfarginger – her vil en elektrisk tannbørste være særlig effektiv. Det finnes også spesialtannkremer som inneholder ekstra slipemiddel. Slike tannkremer bør man være forsiktig med å bruke, da overdrevet bruk kan gi slitasjeskader på tennene.

Det er nyttig å skylle munnen med fluor i blekeperioden. Dette for å unngå eventuell ising i tennene. Spesialtannkrem mot ising kan også være til god hjelp for mange. Dersom det oppstår plagsomme smerter, bør blekingen avbrytes og tannlegen kontaktes. For mye blekemiddel i skinnen kan føre til sårhet i tannkjøttet. Vent da noen dager og forsøk igjen. Gravide kvinner skal ikke bleke under svangerskapet. Det er heller ikke anbefalt at ammende kvinner bleker tennene. Blekemiddelet brukes og oppbevares i henhold til fabrikantens anbefalinger. Bruk ikke tobakksprodukter mens blekeskinnen er i munnen. Spis ikke mat mens blekeskinnen er i munnen.

 

  • Puss tennene nøye og rengjør eventuelt med tanntråd. Skyll munnen med fluor.

 

  • Appliser en liten dråpe gel i den fremre delen av blekeskinnen. Mengden gel skal anpasses størrelsen på de respektive tenner (små tenner = mindre gel, store tenner = mer gel).

 

  • Sett tilbake hetten på sprøytespissen.

 

  • Tørk vekk spytt fra tennene som skal blekes.

 

  • Plasser skinnen over tennene og pass på at den sitter ordentlig på plass.

 

  • Tørk bort overflødig gel fra tannkjøttet.

 

  • Når man er ferdig, tas blekeskinnen ut. Det er da viktig å fjerne rester av blekemiddelet fra tenner og tannkjøtt.

 

  • Rengjør skinnen forsiktig i kaldt vann med hjelp av tannbørsten. Det er viktig ikke å bruke varmt vann, da dette kan deformere/ødelegge skinnen.

 

 

Alle kan i utgangspunktet bleke tennene. Du bør likevel ikke ha behandlingsbehov ved oppstart av bleking. Eventuelle hull bør behandles, i tillegg må tannkjøttet være friskt. En grundig undersøkelse hos tannlegen før bleking er derfor nødvendig. Fyllinger og kroner påvirkes ikke av blekingen, men i noen tilfeller reduseres overfladisk misfarging. Gravide og ammende behandles ikke.

 

Man kjenner ikke nødvendigvis smerte når man har periodontitt. Tannkjøttet kan bli ømt, lett bløende og vedvarende hovent. Dårlig ånde og smak, samt langvarig tannpine er også tegn på periodontitt. Dårlig munnhygiene, røyking, stress, arvelige faktorer, samt enkelte sykdommer og medisiner kan forverre sykdommen. Ved å holde munn og tenner rene, og ved å ikke røyke, minsker man risikoen.

Periodontitt er en betennelse i tennenes støttevev. Betennelsen kan skyldes dårlig munnhygiene og gjør at kjevebenet rundt tennene brytes ned. Om tilstanden ikke behandles, kan det føre til at tenner løsner og må fjernes.

I forbindelse med rensing av en tann med infeksjon kan bakteriebalansen forskyves slik at det oppstår smerter og hevelse. Noe smerter etter utrensing er normalt, men hvis det er tegn på infeksjonsspredning må dette ofte måtte behandles med antibiotika. Ta kontakt om du mistenker slik infeksjonsspredning. Også ved utrensing av tenner uten infeksjon vil det kunne være smerter i etterkant. Dette er normalt og vil vanligvis gå over etter noen dager.

 

Selv om rotfyllingen teknisk sett er vellykket, kan det i noen tilfeller forekomme svake etter smerter i tannen i opptil flere måneder etter at behandlingen er ferdig. Det er også viktig å være klar over at en rotfylt tann ikke er like sterk som før. Den er derfor mer utsatt for å knekke enn en frisk tann. Av og til vil det derfor være nødvendig å styrke tannen med en keramisk krone.

Alternativet til rotfylling vil være å fjerne tannen. Om ønskelig kan man så erstatte tannen med en keramisk bro eller et implantat med en keramisk krone på toppen. Dette er løsninger som er vesentlig dyrere enn om tannen rotfylles og beholdes.

Dersom pulpa blir skadet og infisert av bakterier, kan den ikke tilhele. Den vanligste årsaken til slike skader er dype hull i tannen. Resultatet kan bli tannsmerter, og en infeksjon som sprer seg til kjevebenet rundt tannens røtter. En rotfylling innebærer fjerning av bakteriene slik at en får kontroll på infeksjonen. På denne måten kan tannen reddes.

Inne i tannen er det et hulrom med nerver og blodkar kalt pulpa. En rotfylling innebærer at pulpa renses bort og erstattes med et bakterietett materiale. Behandlingen strekker seg vanligvis over minimum to tannlegebesøk. Selve inngrepet skjer under lokalbedøvelse og er vanligvis smertefritt. Etter at tannen er ferdig rotfylt, kan den bygges opp igjen. Dette gjøres med en tannfarget fylling eller en keramisk krone (porselen).

De aller fleste kan få satt inn implantater og høy alder er i seg selv ingen hindring. En grundig forundersøkelse er likevel nødvendig før behandlingen settes i gang. Man tar røntgenbilder for å vurdere kjevekammens høyde og kvalitet og munnhulen må være fri for infeksjoner og tann-løsningssykdom (periodontitt).

 

En fasett er et tynt skall av porselen som limes fast på tannens ytterflate. Fasetter kan brukes for å endre tenners fasong eller farge, eller for å reparere en skadet tann (for eksempel dersom det er slått av et hjørne). De kan også brukes for å redusere eller lukke mellomrom mellom fortennene.

 

 

 

 

Gjøre rent mellom tennene minst en gang per dag. Dersom tennene står tett, vil tanntråd være et effektivt hjelpemiddel. Ved større mellomrom mellom tennene, vil mellomromsbørster egne seg best. Disse kommer i ulike størrelser og brukes på tilsvarende måte som tannstikker.

Unngå småspising mellom måltidene og redusere mengden sukkerholdig kost for å unngå karies i overgangen mellom fasetten og tannen. Skyll også regelmessig med fluorskyll. Fluor styrker tannemaljen, og er viktig for å forebygge karies.

Et implantat er en liten skrue i titan som opereres inn i kjevebenet der det mangler en tann. I løpet av noen uker gror kjevebenet rundt implantatet. Implantatet fungerer som feste for en tannerstatning, f.eks. en krone i porselen. Moderne implantatbehandling er sikker og trygg behandling med svært god holdbarhet og prognose.